Om Vise & lyrikkfestivalen

La oss ta det fra begynnelsen.

Plakat fra Vise og lyrikkfestivalen i 1971|

Plakat fra Vise og lyrikkfestivalen i 1971

 

Vise- og lyrikktradisjonen har dype røtter på Haugalandet. I over 2000 år har vi som bor ytterst «på bryggekanten av landet» (sitat Kolbein Falkeid) hatt en forkjærlighet for det tekstbaserte kunstuttrykket. Og selv om det har endret seg med tiden, finnes det en rød tråd som strekker seg helt tilbake til vikingtid, da Avaldsnes var Norges kongesete og Osebergskipet en fremtidsvisjon. Da kaltes det skaldekunst og harpespill. De var de ypperste av i alt syv vikingdyder, og det er ingen tilfeldighet at Odin, gudenes allfader, også var diktningens gud (uten å gjøre skam på Brage).

Våre forfedre mente at det var fånyttes å utføre store bragder hvis ingen kunne nedtegne begivenhetene, dernest måtte noen kunne gjenfortelle dem med innlevelse og patos. Lyrikk og visesang er antagelig de tydeligste tegnene på at vår tidligste nasjonale kultur fortsatt er bevart i det norske samfunnet.

Plakat fra Vise og lyrikkfestivalen i 1972

Plakat fra Vise og lyrikkfestivalen i 1972

I 1970 bestemte Viseklubben Forum (senere Kontakt-forum) seg for å arrangere en festival som ganske sikkert var mer påvirket av krigen i Vietnam enn slaget i Hafrsfjord. De inviterte noen av landets fremadstormende poeter og fylte byen med dikt og toner, inspirert av amerikanske krigsmotstandere, noen sommerdager i juli. Det ble en vanvittig suksess!

I 1972 kom det over 12 000 tilreisende gjester. Noe som fikk fart på både prikkedagene og ølsalget. At noen ble skeptiske, var nok til en viss grad forståelig. Det var tross alt festivalledelsen, med Terje Emil «Tittan» Johannessen i spissen, som kontaktet ordføreren for å få ølsalget stanset og senere besluttet at festivalen måtte legges ned.

At Vise & lyrikkfestivalen har sin rettmessige plass på Haugalandet, kan det uansett ikke være noen tvil om. Vi som har tatt opp tråden har stor respekt for navnet på prosjektet, og det historiske arbeidet er utvilsomt en av bærebjelkene i den nye organisasjonen. Det innebærer imidlertid at vi har vært nødt til å tenke nytt, slik de gjorde for 40 år siden.

I dag tar vi sikte på å lage en litteraturfestival der poeter og tekstforfattere er likestilt. Alle utøvere inviteres på bakgrunn av litterære kvaliteter. I hvilken sjanger det fremføres tar vi i utgangspunktet ikke hensyn til. Festivalen må bygges stein for stein. Den har et stort potensial og nettopp derfor har vi sett nødvendigheten av å begynne i det små. Det langsiktige målet er å utvikle oss gradvis til å bli en nordisk møteplass for poesi og musikk. Så vet dere det.

Vise & lyrikkfestivalen mottar støtte fra Norsk kulturråd, Norsk forfattersentrum, Stiftelsen Fritt ord, Haugesund kommune, Haugesund Libris, Mediehuset Haugesunds avis, Haugesund Sparebank, Gamle Slakthuset, Høvleriet, Petrotech og HBO.